Omtaler

«De hengte revenes skog» av Arto Paasilinna

Berit Strømshoved   dato 22/01/2010

Hva i all verden kan en yrkesforbryter, en major og verdens eldste skoltesame ha til felles? Ja, leser du denne boken vil du kanskje oppleve at det kan være opptil flere treffpunkter.

Oiva Juntunen er yrkesforbryter på rømmen med flere titalls kilo gull i sekken, dette har han bestemt seg for at han ikke vil dele med sine medsammensvorne. Han finner veien til den finske ødemarka, for å være alene, men det skal vise seg å ikke være så enkelt –

Major Sulo Armas Remes, har vært i militæret hele sitt voksne liv, men nå begynner ting å gå litt utfor bakke. Han har mistet gnisten for yrket sitt, har utviklet et relativt stor alkoholforbruk og familien er heller ikke hva den engang var. Han vil bort, han vil kanskje finne seg selv?

Disse to ”odde” mennene treffes i ødemarken, og slår sine pjalter sammen. De har begge et ønske om å holde seg unna samfunnet en periode og dette fører til at de bygger seg en tømmerkoie sammen. Hverdagslivet i koia er spesielt, og vi lærer de to mennene å kjenne, på godt og vond, her er gleder og sorger

- og verdens eldste skoltesame, ja hun kan jeg ikke røpe for mye om, men det er litt av ei dame!

Arto Paasilinna blir av mange betegnet som Nordens morsomste forfatter, han har over 30 bøker på samvittigheten, og mange av dem oversettes til andre språk. ”De hengte revenes skog” er den tredje på norsk, og det kommer flere. Paasilinna har en enkel, ukomplisert fortellermåte som gjør boka lettlest og også uvanlig fornøyelig. I sine bøker har han gjennom årene pirket borti mange tabubelagte temaer og håndtert dem i humørfylte grep. Boka er til tider hysterisk morsom, men alvoret er aldri langt unna, Paasilinna balanserer på en mesterlig måte. Paasilinna liker å fortelle om utskudd og mennesker fra sosiale utgrupper, men han gjør det med kjærlighet til dem og til naturen, med empati - og en stor porsjon romslighet.

I en Paasilinna-roman kan alt skje. Gjennom vanvittige fyllekuler og ved gjennomskinnelig klarsyn, hylende galskap og fanatisk dødsdrift: Paasilinnas verden er befolket av mennesker med fikse ideer, ofte på flukt fra bånd og tvang.

Dette var mitt første møte med Arto Paasilinna, men det blir garantert ikke det siste. I jula skal jeg kose meg med ”Kollektivt selvmord” av samme forfatter, en dyster tittel, men jeg føler meg rimelig trygg på at den også kan by på mang en latter. Så trenger du en humørpille i vintermørket: -les en bok av Paasilinna og få trimmet både hjernen og magemusklene!

Med ønske om en riktig god jul til dere alle!

][ Return