Omtaler

Understrømmer

Siri Wigemyr   dato 30/08/2010

Roman av Ann-Marie MacDonald. Utgitt på Cappelen forlag, 2000.

Det er sjelden jeg lar meg gripe av en historie så umiddelbart som i ”Understrømmer” av Ann-Marie MacDonald. Men her var det akkurat det som skjedde. Kraftige understrømmer grep tak i meg, og trakk meg ned i et stormfullt hav.

Vi skal til en gruvelandsby i Nova Scotia, Canada, på begynnelsen av 1900-tallet. Utgangspunktet for historien er en ulovlig forelskelse som ender med et ulykkelig tvangsekteskap. James Piper, er en katolsk pianostemmer som forelsker seg i den 13 år gamle muslimske jenta Materia. Det får fatale konsekvenser. Materia blir, etter at hennes far har arrangert bryllup og bolig, avskåret fra sin familie. Når herr Piper ikke lenger kan elske sin kone, overøser han i stedet den eldste datteren med kjærlighet. Hun skal gå de beste skoler og bli en berømt operasangerinne. De yngste døtrene blir mer eller mindre forsømt.

Vi følger dem tett gjennom oppveksten, hvor de blir utsatt for grusomme hendelser, skandaler, svik og sorg. Den ene mørke hemmeligheten avløser den andre. Vi er med på innsiden av en familie der kjærlighet og omsorg møter sterk motstand, vi får være med i samfunnet rundt dem, som vekselvis frastøtes, skremmes av og føler medlidenhet med familien.

Samfunnet er i endring og opprør, og fortellingen tar for seg sosialrealisme, politikk, verdenshistorie, raseproblemer og religiøse motsetninger. Dette fungerer som langt mer enn interessante miljøskildringer. Alle hendelser, alle karakterer og alle holdninger vi blir fortalt om, har en funksjon for karakterenes utvikling og skjebne. Forfatteren evner å frembringe både sympati og avsky for hver enkelt av dem. Hun harselerer ironisk over religiøs overdrivelse og menneskelig stolthet, men formidler forståelse for hvorfor disse verdiene står så sterkt.

Det hele er usedvanlig elegant sammensydd og godt skrevet. Hvis du er skeptisk til familiesagaer og historiske dramaer, bør du vurdere denne, som langt i fra er noen såpeopera. Over 550 sider, mange ord og mye handling, uten at noe av det føles unødvendig. Tvert i mot enkelt og sårbart, vekslende fortalt gjennom de ulike personenes øyne, mer spennende enn en kriminalfortelling. En endelig oppklaring kommer først når historien er på sine siste sider. Og da er det opp til deg å tenke videre. Disse menneskene og denne historien vil forbli hos deg lenge etter at boken er lukket.

][ Return