Omtaler

De ukuelige optimisters klubb

Berit Strømshoved   dato 25/08/2011
De ukuelige optimisters klubb av Jean-Michel Guenassia

Opptakten til romanen er en begravelse hvor Michel, romanens hovedperson, møter en gammel bekjent som får ham til å minnes en tid som er forbi.

Michel er en gutt på 12-år som vokser opp i Paris på tidlig 60-tall, han trives sånn passe på skolen, har det litt trøblete hjemme, har ikke mange venner, er en racer på fotballspill, leser uvanlig mange romaner (han går sågar i Paris gater og leser) og er veslevoksen og nysgjerrig av natur. For å slå i hjel tid, går han til Balto kafe for å spille fotballspill. Der oppdager han etter hvert at det er noe som foregår på bakrommet i kafeen, bak den grønne gardinen - spennende.

Vel inne på bakrommet oppdager han et spesielt miljø, og han skjønner at her er det en eller annen form for klubb. De kaller det en sjakklubb, men det viser seg raskt at den har mange flere funksjoner enn å vise sjakkferdigheter. Medlemmene diskuterer og lytter, for å huske og for å glemme. Sakte men sikkert blir Michel opptatt som en slags maskot i dette miljøet, og han lærer de forskjellige medlemmene og kjenne. Klubbens medlemmer har alle det til felles at de er intellektuelle, opposisjonelle, dissidenter – altså avhoppere fra Øst-Europa, flest fra Sovjetunionen. De har alle hver sin særegne historie, som Michel får ta del i, og som gir oss en innsikt i hvordan det var å leve som avhoppere på den tiden. Vi får ta del i lengsler og håp, gleder og sorger. I tillegg stikker noen av de mest kjente fra det intellektuelle miljøet i Paris Jean-Paul Sartre og John Kessel av og til innom.

Denne boka er et dykk inn i den nære historie, kanskje spesielt interessant for de som opplevde denne tiden, men absolutt leseverdig for den som ikke var født i 1960 også!

Det er en god bok, underholdende og lettlest. Den er fylt av sjarm, humor og nær historie, i en kombinasjon som gjør den troverdig. Du kan kose deg med denne i hele 630 sider, det er verdt det.

][ Return