Omtaler

Det tapte symbol

Vegard Gundersen   dato 12/09/2011
Det tapte symbol av Dan Brown

Professor i religiøs symbolikk og kunstekspert Robert Langdon, og leder av CIAs sikkerhetsavdeling Inoue Sato, følger Politimester Trent Anderson ned i USAs Capitol-bygnig. Ikke bare har bygningen en kjeller, men også en helt ukjent kjeller under kjelleren. Med lommelykt leter de febrilsk etter rom SSB13, mens de farer forbi celledørene. Og så, i det stummende mørket, står de plutselig foran den merkede døren. Den er låst. Sato tar Andersons pistol og løsner skudd mot låsen. «Hva i herrens navn…?» På terskelen til SSB13 fomler Anderson med lykten og trekker seg ett skritt bakover. Langdon og Sato rygger også, forskrekket. Lyskjeglen kaster lys over et blekt spøkelsesaktig ansikt som stirret på dem gjennom livløse øyne. En menneskelig hodeskalle. Den ligger på et vaklevorent trebord stilt opp mot kammerets bakvegg. To menneskelige lårbein ligger ved siden av sammen med en samling gjenstander som får bordet til å se ut som et alter: et eldgammelt timeglass, en liten krystallflakong, et vokslys, to skåler med noe blekt pulver og et papirark. Ved siden av bordet står en fryktinngytende lang ljå. Kammeret lukter sterkt av svovel.

Nok en gang har Langdon ufrivillig blitt dratt inn i et spenningseventyr og mysterium, denne gangen i Amerikas hovedstad Washington DC. Noe han trodde skulle bli et enkelt kveldsforedrag for Smithsonian Institution blir i stedet et halsbrekkende jag etter frimurerordenens legendariske pyramide, som har et kodet kart til oldtidens tapte visdom.

Parallelt med kodeknusingsjakten blir vi også kjent med Katherine Solomon, leder for det litt mystiske Institute of Noetic Sciences. Her forskes det på blant annet hvorvidt om vilje kan påvirke materie, de forsøker vitenskapelig å bevise sjelens eksistens osv. Grunntanken innen noetikk er at det menneskelige sinn er i stand til å påvirke den fysiske verden. Det omtalte instituttet er ikke et fantasiprodukt av forfatteren, men faktisk grunnlagt av astronauten og månevandreren Edgar D. Mitchell. Eksperimentene omtalt i boka viser til faktiske forsøk. Denne litt science-fiction aktige vitenskapen iblandet religiøs- og frimurersymbolikk skaper spennende sammenhenger som forfatteren uten problem klarer å gjøre om til en spenningshistorie med svært godt driv. Jeg vil anbefale denne boka til alle som liker bøkene til Dan Brown, Tom Egeland eller Gert Nygårdshaug.

][ Return