Omtaler

Et skilt ved korsveien

Arne Juel Vangen - Gausdal Folkebibliotek   dato 07/12/2011
Et skilt ved korsveien av Iain Pears

Året er 1663. Vi befinner oss i England, nærmere bestemt Oxford. Det er tiden etter den engelske borgerkrigen og Oliver Cromwell, og Charles II har sittet på tronen i 3 år.

Doktor Robert Grove blir funnet død i sitt hjem, og alt tyder på at han er blitt myrdet. Denne hendelsen er knutepunktet i boka «Et skilt ved korsveien», men samtidig er den bare en mindre del av et mye større bilde. For dette er ikke bare en kriminalfortelling, men først og fremst en historisk roman med et krimelement.

Boka er delt i fire deler der fire forskjellige personer forteller sin versjon av historien. Høres det kjedelig ut? Det er det ikke, for de ulike personene forteller historien fra sine synsvinkler og derfor med høyst ulikt innhold. Til slutt er alt snudd så opp ned fra det man i utgangspunktet trodde, at når boken er ferdiglest kan man faktisk få lyst til å starte forfra igjen, bare for å få nøstet trådene riktig. Hver og en av de fire fortellerstemmene har sin hemmelige agenda og her tilsløres og åpenbares det med en slik troverdighet at en stakkars leser etter hvert ikke vet hvem man skal tro på. For med de ulike aktørenes behov for selvhevdelse og ikke minst selvbeskyttelse, er ikke alltid sannheten det som er lettest å få øye på. Det felles knutepunktet i de fire fortellingene er som nevnt doktor Groves endelikt, og selv på dette punktet er de grundig uenige.

De ulike fortellerstemmene utgjør et fargerikt persongalleri; den italienske spradebassen Marco da Cola, den hevngjerrige sønnen Jack Prescott, den usympatiske matematikeren John Wallis og den mer uglesette antikvaren og historikeren Anthony Wood. De to førstnevnte er fiktive personer, mens de to andre faktisk var en del av miljøet i Oxford på 1660-tallet. Bruken av historiske personer er forøvrig et av de elementene som er med på å gi romanen tyngde. Veldig mange av de sentrale karakterene er autentiske. Av de mer kjente kan nevnes Robert Boyle, John Locke og Christopher Wren. Ja, til og med mordofferet Robert Grove vandret i sin tid rundt i New College i Oxford. I tillegg får man underveis i fortellingene en interessant og omfattende innføring i engelsk historie fra den aktuelle tidsepoken. Ikke bare historie forresten. Her er trekkes også medisin, etikk, filosofi og vitenskap inn – alt presentert i datidens tenkesett. Til tider er det ganske fornøyelig å betrakte dette retrospektivt nesten 350 år senere.

Det er ikke uten grunn at «Et skilt ved korsveien» er blitt sammenlignet med «Rosens navn» av Umberto Eco (de av dere som har sans for historiske romaner med innslag av krimelement – og som ennå ikke har sjekket ut denne – bør forøvrig løpe til nærmeste bibliotek umiddelbart). I tillegg til den historiske tematikken, legger begge den litterære lista svært høyt, og det er en fryd å lese bøker som er så gjennomført i stil og innhold fra første til siste side.

Er dette en bok for alle? Tja… Som man forstår bør den i hvert fall være av interesse for en del lesere som liker historiske romaner. Likeså vil de som liker krim også kunne ha glede av den, samtidig som den kan appellere også til de som til vanlig ikke er interessert i krim, ettersom krimmysteriet som sagt bare er en del av totalpakken. Med andre ord – et spørsmål det ikke er lett å svare presist på. Den største utfordringen er muligens om du som leser føler deg bekvem med språket. Det er utsøkt, men tidvis omstendelig og noen ganger tilnærmet arkaisk. Noen vil elske det, andre vil få nok etter 2 sider. Språklig ligger denne boka milevis unna dagens masseproduserte krimutgivelser.

Men de som liker denne typen bøker (og det er da noen av oss) vil allerede etter noen få linjer instinktivt vite at de holder 720 sider med ren leseglede mellom hendene.

Les sakte og nyt!

][ Return