Ungdom og barn

Vinterjenter

Siri Wigemyr - Lillehammer bibliotek   dato 03/01/2012
Vinterjenter av Laurie Halse Anderson.

Lias bestevenninne Cassie dør. Hun blir funnet alene på et skittent motellrom. Lia og Cassie har kjent hverandre siden tredje klasse, og alltid vært hverandres støttespillere. En støtte som de siste årene først og fremst har gått ut på å trigge hverandres spiseforstyrrelser.

Et slikt vennskap ble for vanskelig, og det siste halve året har Cassie nektet å ha noe med Lia å gjøre. Derfor vil ikke Lia ta telefonen da den tidligere venninnen ringer henne, selv om hun får hele 33 oppringninger. Dagen etter får hun beskjed om at Cassie er død. En hendelse som er svært tung å takle for et menneske som allerede er langt nede, og som blir ytterligere forverret med skyldfølelsen som flommer over henne. Hva om hun hadde tatt telefonen?

Etter å ha gått gjennom lange behandlinger og innleggelser for anoreksi, er Lia erklært frisk nok til å flytte hjem til stemoren og faren. Her skal hun gjøre jobben med å gå på skolen, passe på stelillesøsteren og vende tilbake til et vanlig liv. Det innebærer også å nøye følge opp måltidsplaner og veiing for å gå opp i vekt.

Vi skjønner snart at hun er langt sykere enn det hun lurer familien sin til å tro. Hun har utviklet en mesterlig evne til å manipulere omgivelsene, og later som om hun spiser, går opp i vekt og har det noenlunde bra, mens hun er i oppløsning innvendig og fortsetter å pine seg nedover vektskalaen.

Dette er en vond bok om en lidelse som rammer altfor mange jenter (og noen gutter). Leserne får et sterkt innblikk i hvordan sykdommen fullstendig overtar tanker og handling hos anorektikeren. Det er en historie som tar anoreksiofferet på alvor, uten at det er årsaken eller sykdommens utløsende faktor som er det mest interessante. Mye handler selvsagt om skyldfølelse etter Cassies død, om foreldrenes skilsmisse og den generelle følelsen av å være mislykket, en tematikk som dessverre er gjenkjennelig for altfor mange tenåringer. Jeg er likevel mest imponert over den sterke psykologiske beskrivelsen av anoreksien i all sin gru. Den er et psykisk monster som bokstavelig talt spiser sitt offer innvendig, som får en til å kjempe en umenneskelig kamp mot basale fysiske behov og langsomt ta livet av seg selv. Lia estetiserer og gjør målet for sykdommen til noe vevert og vakkert. Samtidig er hun klar over de medisinske konsekvensene, men velger å overse dem. Den eneste måten hun kan ta kontroll over tilværelsen er ved å kontrollere mat og vekt ved å ha en beinhard disiplin over seg selv. Den som ikke spiser, er sterk og fri. Den som er tynnest, har vunnet.

Vinterjenter er av typen «ny» ungdomslitteratur, som passer like godt for ungdom som for unge voksne, gjerne også foreldre til tenåringer. En godt skrevet bok om et vondt, men viktig tema.

][ Return